Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Bloggartikkel

Jeg takket nei - nok en gang

Jeg takket nei - nok en gang

Det eneste jeg vil, er å si: Ja, bare dra..

Publisert: 21-01-2017

Tekst: Camilla Lyngen


Jeg går ofte med dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet fordi jeg sier nei - nok en gang.
Nei når jeg blir invitert til å være med på ting.
Dårlig samvittighet fordi jeg aldri inviterer mine venner på ting.

Men kroppen min greier ikke.
Jeg har ikke energi nok. Jeg har vært syk lenge nå, så syk at senga, sofaen og leiligheten er der jeg greier å være. Det å gå på butikken er en kamp og det må planlegges nøye for at jeg det hele tatt skal greie det. Butikken ligger 100 meter bort i gata. Jeg ber ofte min rommie om hun kan være med, i tilfelle det skal gå galt.

Jeg ligger inne på rommet mitt hele tiden fordi jeg ikke har energi til å være sammen med folk, greier ikke bråk, støy, snakk og bevegelser. Og det jeg har mest lyst til, mest lyst til å greie er å være sosial. Være med mine venner. Finne på noe annet enn å ligge i senga. Det er det eneste jeg vil og ønsker, men jeg greier ikke. 

"Jeg må stå over, formen er dårlig" er noe jeg har sagt så alt for mange ganger. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt det opp igjennom årene. Og hver gang jeg sier det er jeg redd for å minste venner. Jeg er redd de skal bli lei av å spørre, men aldri få noe igjen. Jeg er redd de skal tro jeg ikke vil være med de. Jeg er redd de vil slutte å spørre. For selv om både de og jeg vet at sannsynligheten for at jeg kan være med er liten, er bare det å bli spurt så utrolig godt Vite at jeg er ønsket, vite at de husker meg. Og jeg håper de fortsetter å spørre og ønsker å vente til jeg en dag sier ja. For den dagen kommer. Kanskje ikke denne uka, kanskje ikke neste uke, men en dag kan jeg si ja! 

Det er så vanskelig å holde på venner. Og jeg skjønner at de blir lei av å spørre og alltid få nei, men jeg velger ikke å ligge i senga. Det er vondt å være så syk at man ikke greier å komme seg ut. Det er sårt å ikke delta på alt det sosiale som skjer rundt seg. Det er vondt å se andre hygge seg og leve livet når jeg bare ligger her og må bestille mat fra foodora fordi jeg ikke greier å lage selv.

Jeg er så misunnelig, så misunnelig at det gjør vondt. Noen ganger tenker jeg at ingen andre burde hygge seg om jeg ikke kan. Det hadde vært så utrolig mye bedre for meg, samtidig som jeg selvfølgelig ønsker det beste for de rundt meg. Det hjelper ikke med de sosiale mediene vi har i dag. Jeg ligger i senga å ser på Instagram, Snapchat og Facebook på alt som skjer. Det gjør ikke tankene og følelsene noe godt, men da får jeg iallfall vært en liten del av det i min egen verden. Jeg skulle ønske jeg kunne invitert venner på en kosekveld med vin, film og digg mat. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt mine venner en grunn til å holde på meg. Gitt noe tilbake. For det er så vanskelig å holde på de, men jeg håper de kan holde ut, for jeg kommer tilbake! 

En annen ting som er utrolig sårt er det å ikke ha energi til å møte nye mennesker. Jeg skal innrømme at jeg ikke har mange venner, jeg har gode venner og jeg er veldig glad for det, men jeg skulle ønske jeg hadde litt flere å spille på. Men hvordan skal jeg møte nye folk når jeg ligger her i senga og sover? Og når jeg først møter noen og prøver å skape ett vennskap ved å møtes, må jeg alt for ofte avlyse fordi jeg ikke kommer meg av doen eller at batteriene er på -100.
Jeg vet ikke hvordan jeg klare meg om formen ikke bedrer seg. Jeg holder på å bli gal av rommet mitt og leiligheta.

Jeg vil ut!
Jeg vil møte mennesker!
Jeg vil være sosial!
Jeg vil delta på arrangementer som gjør at jeg får nye venner! 

I helga kom familien ned fra Trøndelag, i går var den første kvelden på tre måneder jeg har vært ute av leiligheta for å hygge meg. Jeg håper denne helgen går bra. Jeg håper det er starten på bedring. Jeg håper virkelig at denne helgen gjør meg godt fysisk og ikke bare er god for psyken. I dag skal jeg kose meg med god mat og forhåpentligvis greier jeg å være litt sosial og være med familien utenom måltidene. 

Innlegget ble først publisert på Camillas blogg: http://livetmedcamilla.blogg.no
Camilla er styreleder i Unge funksjonshemmede. Hun representerer Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer 

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Trykk på logoen til våre samarbeidspartnere for mer fordøyelsesrelatert informasjon.